- fortellernes marked - Gert Nygårdshaug
Jeg undrer når jeg leser skjønnlitteratur nødvendigheten av å dobbeltsjekke historiske poenger i boka. Her tror jeg det er snakk om å sette spørsmålstegn ved religionsrelevansen. Jeg mener, hvis religion ikke hadde eksistert, hadde verden da kommet seg unna de fleste kriger? I kulturen er det ingen tvil om at religion har spilt en stor rolle når folkeslag har dannet sine samfunn.

 Hvorfor fasineres jeg av religionshistorie? Det er nok det mystiske. Og å ikke helt vite hva jeg skal tro. Og fasinasjonen av hva andre har latt seg lokke og skremme av.

"Gud, slik han beskrives i Mosebøkene, hadde hun sagt, må være den mest uhyggelige skikkelsen som noensinne er omtalt, stormannsgal, rasistisk og fordømmende, en blodtørstig diktator som er livredd menstruerende kvinner og homofile, som oppfordrer til barnedrap, og etniske utrenskninger, er full av sadistiske innfall og later til å kose seg med blodige offergaver, et kosmisk uhyre; ..." (s.16)